BiipMag

(PlanB): Mediene rapporterer jevnlig om jenter som er involvert i voldsepisoder. Tidsskrift for ungdomsforskning har tatt en nærmere titt på fenomenet.

Basert på en kvalitativ studie av unge jenters voldsbruk skriver Sidsel Natland om hvordan jentene selv opplever det å være jente som utøver vold.

«Jentejenter» og «guttejenter»
Natland skiller mellom «jentejenter» og «guttejenter». De såkalte «guttejentene» anser seg selv om «en av gutta» og de liker ikke «jentejenter». Det har noe med væremåten å gjøre, at de er innpåsliten, går for tett og blander seg for mye. De baksnakker, er ryktemakere og danner klikker.

Voldelige jenter tematiserer og stiller seg kritiske til slike maktstrategier, som de mener er typisk for jenter. Å være guttejente understreker en blanding av feminine og maskuline egenskaper, og foretrekker ofte å være med gutter fremfor andre jenter. Forfatteren har kommet fram til disse holdningene gjennom samtaler om vennskap blant unge jenter.

Gjør volden legitim
En av jentene Natland har intervjuet forteller om hvordan offeret bør forstå at hun har gjort noe hun vil bli straffet for. Hun definerer en voldsepisode som en lærepenge og mener handlingene det var fortjent. Voldelige jenter har en tendens til å gjøre volden legitim ved å knytte den til relasjoner, skriver forfatteren.

LEGITIMISERING: Voldelige jenter mener ofte at offeret fortjener volden de blir påført.

Mye er likt mellom kjønnene
Resultatene av undersøkelsen viser at vi kan forstå mye av jentenes voldshandlinger ut ifra det kunnskapsgrunnlaget vi allerede har om gutters og menns vold. I tillegg åpner jentenes fortellinger for å forstå volden som en måte for å iscenesette femininitet. Dermed utfordres rådende forestillinger om sammenhengen mellom kjønn og vold, hvor vold forstås som iscenesettelse av maskulinitet utspilt i en samfunnsmessig kontekst der menn dominerer kvinner.

Netland påpeker imidlertid at volden ikke bare kan forstås i et kjønnsperspektiv, men at den også må sees i sammenheng med andre maktrelasjoner som alder, etnisitet og klasse. «Dette er en nyansering som kan bidra til å åpne en vei for å unngå stereotypiseringen av jentene. Det er jentene og volden som er viktig å forstå - ikke «jentevolden»» skriver hun i tidsskriftet.

Siste fra PlanB:
- Tynne modeller selger ikke
Disse filmene gleder vi oss til
Slik takler du vinterdepresjonene

GÅ TIL FORSIDEN HER